Lago Atitlan

Før helgen ble det en del avskjeder. Jeg er virkelig dårlig på det, det vet vel alle som var i Buenos Aires med meg. Når man reiser møter man nye mennesker hele tiden, og det er dessverre bare å akseptere at de kommer og går.

Etter skolen dro jeg til Lago Atitlan med australske Stevie. Det er en stor innsjø med flere små landsbyer rundt. Turen dit må beskrives som ganske merkelig. To israelere, en guatemal-amerikaner,  en fyr som kanskje var spansk og kjæresten hans og to jenter som definitivt var spanske, + Stevie og meg. Den ene israeleren hadde med seg en undulat(!) i en liten pappeske, fyren jeg tror var spansk endte opp med å si «puta madre» omtrent 20 ganger til sjåføren pga noe jeg ikke helt forstod (sinna mennesker snakker fort) og sjåføren bestemte seg for å bytte alle dekkene underveis. Vi ble 2,5 time forsinka og det eneste vi fikk gjort den dagen var å spise middag, snakke med en kanadier som spiste solo-middag på bordet ved siden av, og legge oss før 9.30.

Dagen etter ville Stevie paraseile, men det var for lite vind. Vi tok istedet den lokale båten til Panjachel, en annen liten by langs innsjøen. Vi så på masse suverniner, men kjøpte ingenting fordi vi skulle til et stort marked dagen etter. Det store markedet viste seg å være altfor slitsomt for oss, og jeg kjøpte kun et skjerf. Men det blir vel mange anledninger igjen til å bruke penger.

Jeg møtte en amerikansk jente på vei hjem som var veldig hyggelig! Vi snakket litt om Israel-Palestina (og de snodige israelerne generelt) og det var så deilig å høre at ikke alle blir hjernevasket av CNN. Det er utrolig spennende å møte mennesker fra alle verdensdeler og utveksle meninger, og det er også gøy å lære nye ting. Denne jenta jobbet i barnevernet og i USA er det visst generelt et stort problem at barn blir tatt fra foreldrene altfor «lett», fordi de f.eks har dårlig økonomi. En nordmann får virkelig satt ting i perspektiv når en er ute i den store verden.


Typisk vær i regntiden: fint om morgenen og deretter mer skyer


Stevie og meg på den lokale båten, vi måtte vente 45 min før den var full og vi kunne kjøre


Classy som alltid


Vulkan bak treet der


Poserer mens nye turister ankommer i bakgrunnen


Og som dere ser skyer det over før det til slutt begynner å regne, hei regntid

Advertisements

4 tanker på “Lago Atitlan

  1. Åå Miriam! Det tok meg en stund oppdage bloggen, men veldig gøy å lese om alt du gjør. Fy søren så spennende du har det! *sjalu* I Norge øspøser det også, på toget mellom Alvdal og Trondheim (hvor jeg befinner meg i skrivende stund). Tror imidlertid det er et litt annet landskap og en litt annen temperatur der du er… Gleder meg til å høre mer!
    Klem fra Heidi

  2. Det er utrolig morsomt å følge bloggen din, Miriam. Utrolig fint å lese at du har det så bra! Du skriver veldig godt, så jeg kan virkelig se for meg deg farte rundt:) Jeg kjenner meg veldig igjen i at det er lettere både å lære og forstå spansken i Mellom-Amerika, så tror du har gjort et godt valg i å fortsette å utvikle deg i spansk der!
    Nå klør det skikkelig i reisefoten, så tror nok jeg må realisere drømmen om å ta permisjon fra jobben noen måneder og reise tilbake til Mellom-Amerika..
    Fortsett å nyte det gode liv! Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s