Image

Noen tanker så langt

I dag er det én måned til jeg kommer hjem, og det er så rart. Begrep om tid blir diffust når en reiser og lever det jeg kaller «langt fra hverdagsliv». Det er rart at jeg allerede har reist i over en måned, og samtidig har enda en igjen.

Noe av det beste for meg med å reise er menneskene jeg møter. Min kjære vertsfamilie i Guatemala åpnet opp hjemmet sitt for meg og andre studenter. Det er lett å tenke at de kun gjør det fordi de trenger pengene, det er til en viss grad sant at pengene nok er en viktig inntektskilde, men samtidig har de virkelig tatt meg varmt i mot og snakket med meg under måltidene (responsen var så-som-så, men en kan kommunisere mye uten å egentlig kunne språket). Jeg dro derfra svært takknemlig.

Hos Line har jeg fått hengt med supre mennesker de siste dagene. Spansken har blitt merkbart rusten etter 3 uker på tur med en kiwi, men jeg har kost meg med å høre på, til tider forstå og le på de riktige stedene, og en sjelden gang komme med en kommentar selv. Å hilse med et kyss på kinnet etterfulgt av en klem, uansett om en har møttes før eller ei, har jeg savnet siden Argentina.

Turen så langt har vært fin, men ofte føler jeg meg ekkelt priviligert. Jeg gikk forbi en kvinne som satt på gata og tigget med en baby i armene og gav henne noen pesos. Jeg fikk et takknemlig smil tilbake, vel vitende om at mitt bidrag forandrer ingenting for henne. Det er barn som neppe er eldre enn 6-7 år som selger tyggegummi sent på kvelden og ikke alle behandler dem bra. Line og jeg har snakket om hvor viktig det faktisk er å selv se hvor forskjellige liv folk lever i denne verden. Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for alt jeg har fått sett i løpet av mine snart 23 år. Det setter ting så i perspektiv.

På tirsdag setter jeg meg på et fly ned til Guatemala (latterlig billig flybillett) og busser videre ned til Nicaragua. Kanskje stopper jeg innom El Salvador på veien. Surfing, spansk, kanskje litt yoga, og enda mer møter med spennende mennesker står på planen. Jeg prøver å sette pris på hvert minutt av alt jeg får oppleve her.

Forresten har jeg mistet kabelen til kameraet mitt. Poster derfor bilder jeg har tatt med mobilen. Forhåpentligvis får jeg kjøpt en ny snart.


Den mest energiske hunden jeg har møtt


Vi drakk iskaffe i Emmas hage


En av de største festivalene i Latin-Amerika finnes i Guanajuato. Slitsomt i lengden, men gøy å oppleve!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s