Image

El Salvador

All min generøse tipsing har resultert i noen karmapoeng, jeg fløy ned fra Mexico til Guatemala for 90 dollar. Jeg hoppet rett på en buss til El Salvador, og samme kveld var jeg fremme i El Tunco. Det lille stedet har på få år blitt et surfemekka, noe de lokale heldigvis liker fordi de kan overprise gringoer og eiendommene stiger i verdi. Jeg må bare si at jeg tror de hyggeligste menneskene jeg noen gang har møtt befinner seg her, så hjelpsomme og snille.

Før jeg dro hadde to av mine søte venner litt småbekymret snakket om sikkerhet og skader og diverse. Jeg syns dette var mest morsomt, og tok det ikke altfor seriøst med formaning om at jeg trengte fullt førstehjelpsutstyr. Et par plaster og litt pyrisept holder lenge!
Da vi var i Chachaua i Mexico, husker ikke helt når, jeg tror det kanskje var et par uker siden, klarte jeg å skade fingeren min. Det var mørkt og jeg skulle låse opp en dør. Låsen viste seg å være litt rusten, og mens jeg slet med å åpne døra (låser er virkelig ikke min sterke side) satte noe seg fast under neglen min. Jeg kunne bare konstatere at det gjorde vondt og kanskje blødde, vanskelig å se noe i stummende mørke, så jeg pilte ned til reisefølget mitt som hadde en hodelykt. Han responderte med «oh, shit!», veldig beroligende. Noe metallignende satt fast delvis under neglen min, og det blødde ganske greit. Jeg friket først litt ut, før jeg fant ut at det umulig kunne være så ille. Enkelte hadde litt mer førstehjelpsutstyr enn meg, kremt, og etter litt pirking og klipping fikk jeg ut det meste. Fingeren ble dynket i noe desinfiserende røde greier, og bandasjert. Såret lukket seg fint og nå ser det greit ut.

Men jeg er ikke helt ferdig med beretningene om skader. I går fant jeg en lokal fyr som kunne lære meg å surfe litt. Hadde jeg visst noe som helst om bølger hadde jeg skjønt at det ikke var så bra forhold for nybegynnere. Etter å ha slitt med å komme meg ut og fått brettet i både hodet og kjeven, var jeg mer bestemt enn noensinne på å klare å stå oppreist på dette hersens brettet. Det endte i en forstuet tommel. Igjen ble jeg litt bekymret, det var min kjære venstrehånd som jeg foretrekker å bruke, og nå reiser jeg alene. Etter litt nedising av den godt hovne tommelen, bestemte jeg meg for at øl var den beste medisinen. I dag er den fortsatt hoven, men gjør absolutt ikke så vondt lenger, forhåpentligvis klarer jeg å få sekken på ryggen i morgen.

Planen er å bli et par dager i hovedstaden San Salvador. Jeg møtte jo en svensk jente på flyet ned fra Miami som jobber her frivillig, og det er alltid fint å kjenne noen. Søndag kveld håper jeg at jeg sitter på en buss ned til Nicaragua. Da skal jeg endelig begynne på spanskskole igjen. Det går egentlig ikke så aller verst med spansken (alt er relativt),  i går snakket jeg det nesten hele kvelden og jeg har selvpugget verb i fortid fordi jeg ville kunne fortelle om hva jeg har gjort så langt. Samtidig vil jeg lære enda mer og kanskje bestå den eksamenen som venter på meg hjemme i Norge.

Fortsatt ingen ny kabel til kameraet, kos dere med mobilbilder.
Tar bilder av meg selv


NAMNAMNAM, dyrt, men så godt!


Hei hoven

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s