Image

Festlig busstur

Ok, så man blir litt bortskjemt av å reise i tre uker med bil. Friheten til å stoppe og spise is, eller stoppe og bade fordi en spotter en ganske okei strand er ikke så verst, faktisk er det ganske luksus.

Hvis en sammenligner denne turen med Sør-Amerika burde jeg syns 10 timer på en buss er ren luksus. Vel, jeg var ikke overglad for å stå opp 2.15 i natt og 45 minutter senere rulle ut av San Salvador. Faktisk savnet jeg den skitne bilen og muligheten til å kunne si «Skal vi dra videre i dag? Vi kan jo bade litt først?» Takket være det berømte airconditionanlegget med temperatur «bloody freezing» fikk jeg heller ikke sove. Likevel gikk det ganske bra, helt til vi kom til Nicaraguas grense.Vi hadde allerede kjørt ut av El Salvador og gjennom Honduras uten å forlate bussen. Nicaragua var en annen historie. Visstnok måtte vi fylle ut immigrasjonsskjema som bussen gav oss, noe annet var ikke tillatt. Bussen hadde ikke med nok skjemaer til alle gringoene, og det tok 3 timer å fikse det. Jeg tipper det var nærmere 35 grader, vi fikk ikke vente inne i bussen og tilslutt endte jeg opp med å lese nesten hele boka jeg byttet til meg i El Tunco. Boka var ikke så verst, forresten.

Lykken var dermed stor da vi kunne rulle videre, og enda større da bussen faktisk stoppet i Léon på veien, egentlig skulle den kjøre rett til Managua, som er 1,5 time unna. Jeg tror ærlig talt jeg ikke hadde klart den ekstra turen. Jeg fant en cuba-looking taxisjåfør som snakket uforståelig spansk, kanskje han faktisk var cubaner (han begynte å gjøre narr av meg, men det skal han få lov til). Hostellet hadde jeg forhåndsbooket for i morgen og de hadde ikke plass til meg når jeg uanmeldt kom slepende inn med min 17 kilos ryggsekk. Jeg fant et annet koselig sted og jeg vurderer nå legge meg, klokka er 20.15.

El Salvador var fint, men overraskende dyrt. De bruker US dollar og jeg betalte svimlende 10 dollar for å bli kjørt to steder. Selve San Salvador var veldig trafikkert og ikke lagt opp til lange spaserturer langs veien. Jeg kom meg på et antropologisk museum (tok 50 bilder med iPhonen som jeg skal få vist) og markedet. Full av iver etter å finne noe fantastisk håndlaget måtte jeg skuffet konstatere at de la seg på den veldig kommersielle siden med glorete ting jeg har sett mange ganger før. Jeg kjøpte én ting, som jeg tenker å gi vekk i gave når jeg kommer hjem. Til nå har jeg kjøpt en skriveblokk, et skjerf og et bilde fra Guatemala, en dødskul malt hodeskalle fra Mexico, i tillegg til denne tingen i El Salvador. Håper Nicaragua har litt mer å by på.

I morgen skal jeg gå og snakke med spanskskolen jeg har funnet, det blir bra å endelig bruke hjernen litt igjen. Men jeg har vært veldig flink når jeg har reist alene, har ikke snakket engelsk i det hele tatt til «servicemenneskene».

Litt tilfeldige strandbilder, for å pynte opp dette innlegget litt. Kamerakabel blir forhåpentligvis funnet snart.


Tilfeldig strand på vei til Rio Nexpa, Mexico


Samme strand, gjerdet finnes fordi bak meg er det faktisk en skole.
Snakk om fin skolegård!


Klisjépalmer, Pie de la Cuesta, Mexico

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s