Image

Man lærer så lenge man reiser

I går kveld ankom jeg i Granada, nest-siste stoppested. Etter 4 timer på kyllingbussen (den lokale og billige, men akk så trege transporten) med bytte på en kaotisk terminal var jeg utkjørt. Da jeg var fremme på hostellet kollapset jeg på senga og sovnet ganske greit. Da jeg våknet opp innså jeg at nå var det blitt mørkt ute og jeg var sulten. Å komme til nye steder når en reiser alene kan være utfordrende. I León skjedde akkurat det samme, etter 11 timer på en buss sovnet jeg på hostellet og våknet opp vel vitende om at det var blitt mørkt ute. Ikke bare trengte jeg mat, jeg trengte også penger ettersom jeg var i et nytt land, og det å skulle finne en minibank var lite fristende.

Men man lærer når man har reist litt. Det er ikke verre enn å spørre. Resepsjonen/de ansatte har vært helt upåklagelig alle stedene jeg har vært, de har hjulpet med å tegne et improvisert kart til meg, lære meg gloser jeg ikke kan, anbefale restauranter og på hostellet jeg bodde 11 dager på fikk jeg en t-skjorte fordi jeg hadde vært en så trofast gjest. Den var til og med så fin at jeg har brukt den frivillig.

Hostellet her er en god oppgradering fra San Juan del Sur. Jeg traff mange hyggelige mennesker der, men vi gikk fra å være 5-6 gjester til å plutselig være nesten 20. Jeg sov på rom med 9 festglade mennesker som ramlet inn en etter en og tettet doen med dopapir (det kan da ikke være så vanskelig å huske at alle doer i Latin-Amerika er akutt allergisk mot papir). Men en av de hyggelige gjestene anbefalte hostellet jeg i skrivende stund er på, og her er det både rolig og ganske tomt. Vi er to på et 8-mannsrom. OG de har et svømmebasseng!

Det er rart hvordan en etter 4 sosiale dager med surfing, sol og skravling syns det er mer enn greit å ha et par dager for seg selv. I morgen tar jeg bussen opp til Masaya (kun 45 minutter, elsker avstandene her) hvor jeg skal bo i 6 dager. Fellesmåltider, forhåpentligvis engasjerende samtaler på spansk og ponnitid, jeg gleder meg!

Om en uke er jeg på vei hjem, og selv om temperaturen ikke frister, så tror jeg det blir ganske bra det og.

3. klasse får en vel kalle det (men jeg må innrømme konseptet er ganske ironisk: bussene er ikke lenger bra nok for USA, så vi shipper dem ned til Mellom-Amerika)

Kirker hvor enn en snur seg (stort sett er jeg ikke sømmelig kledd for å gå inn med mine bare skuldre og shorts over knærne)


Og meg, jeg har blitt litt brunere enn bildet påstår

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s