Bilder fra antropologisk musem i El Salvador

Nå gikk jeg ikke rundt med notatblokka på dette museumet, så jeg kan ikke gi så mye detaljer om bildene, men jeg tenkte det uansett var moro å se litt keramikk og gamle guder fra El Salvador. Ikke hver dag en får se det.

All informasjon var på spansk, noe som gjorde at jeg mistet konsentrasjonen. Hvis informasjonen er skrevet i verbtider jeg ikke kan gir jeg opp ganske fort. Uansett greit å klare å komme seg på minst ett museum i hvert land (i Mexico dro jeg på et kjedelig ett i Guanajuato som ikke var verdt å skrive noe om). Alltid fint å se at «extranjeros» som enkelt oversettes til «utlendinger» må betale dobbelt så mye i inngangspenger.

Og til slutt et bilde av meg selv, her var jeg lykkelig fremme på hostellet
etter at taxisjåføren sang «dancing queen» med stor inlevelse

Nå er jeg lettere travelt opptatt med intenst spanskkurs i León og har egentlig gjort lite utenom skole, lekser, matlaging og småprating med de andre på hostellet. Oppdatering kommer!

Å reise alene som jente

Veldig mange sier jeg er tøff som reiser alene, og takk for det, men jeg ser ikke på meg selv som spesielt modig. Reisevant kanskje, å dra til Kamerun gjør deg vel forberedt på det meste, men det handler om å gjøre noe en har lyst til. Jeg ville lære mer spansk, se nye steder og det faktum at alle mine venner er flinke og flittige studenter skulle ikke stoppe meg fra å reise.

Latin-Amerika går for å være et farlig sted. Narkotika, gjenger, fattigdom, osv. Jeg husker nervøsiteten før jeg flyttet til Argentina, jeg hadde aldri vært utenfor Europa, snakket ikke et ord spansk og nå skulle jeg plutselig bo der. Jeg hadde nok ikke bestemt meg for å backpacke alene her uten å kunne litt enkel spansk. Bare å vite at en kan spørre om hjelp, hvor matbutikken er, hvor mye ting koster, det gjør det veldig mye mindre stressende.

Nå er jeg i mitt 4. land i Mellom-Amerika og har stort sett følt meg veldig trygg. Antigua var et greit sted å begynne med masse turister, ingen kalte meg rubia de 16 dagene jeg var der. I Mexico var jeg knapt alene, jeg sov min siste natt i Mexico City, men snille Line tipset meg om et hostell midt i en gågate med masse mennesker.
Da jeg kom til El Salvador var jeg mer spent, det var ikke helt planen å stoppe der, men jeg hadde et behov for å hvile etter fly og deretter 5 timers buss, 16 timer sammehengende på en buss fristet ikke. En dame på bussen virket litt bekymret for meg og var veldig hjelpsom med taxi da vi kom frem på kvelden. I San Salvador var jeg ikke så hypp på å gå rundt etter at det ble mørkt, jeg fant en lokal avis som kun rapporterte om drap og andre skumle ting. Hadde hostellet mitt hatt andre gjester ville det gjort ting enklere. Da det ikke var tilfelle så holdt jeg meg inne etter mørket.

Her i León føler jeg meg veldig trygg! Takket være Kulturstudier befinner det seg nærmere 50 nordmenn her (har hittil bare møtt Johanne jeg studerte med i Argentina, men jeg går bare og venter på å høre norsk på gata), jeg har sett en del turistpoliti og det er som vi liker å si på norsk, god stemning. Alle jeg spør om dumme ting på dårlig spansk gjør sitt beste for å hjelpe meg, og jeg møter så mye vennlighet, da jeg satte meg i sola på en kafé spurte servitøren om han skulle finne en parasol (jeg kunne jo bare flyttet meg til et bord i skyggen).

Så for å summere opp: å reise i Latin-Amerika er ikke skummelt! Når det gjelder alle problemene med narkotikavold i Mexico, de holder seg heldigvis for seg selv, det er ikke turistene de er ute etter. Det gjelder å ta forhåndsregler, som i enhver by, og det hjelper å ikke reise altfor langt utenfor allfarvei. Om du ikke kan spansk kan et intensivt kurs  på 1-2 uker gi deg grunnleggende fraser som vil hjelpe deg langt på vei. Følg magefølelsen og spør de lokale om hjelp, det er så mye fantastisk å oppleve her.


Har fortsatt ti fingre og tær!

Ting jeg har lært så langt

Dette innlegget er forhåndsskrevet. Nå sitter jeg på en buss til Nicaragua og skal bo på et hostell i Léon som virker superkoselig. Forhåpentligvis er jeg på en spansksskole igjen på tirsdag.

Ting jeg har lært/observert på denne turen så langt

  • Dra til et turistifisert nok sted og ingen kaller deg «rubia» (blond)
  • Vær så høflig som du bare klarer, nordmann-genene hører hjemme i Norge
  • Spør alltid om prisen før du setter deg inn i en taxi (hei 10 dollar mindre)
  • Lær deg å leve med gringostempelet, så lenge du er hvitere enn en melkesjokolade er du en gringo i Latin-Amerika
  • Aksepter at små barn som sitter bak deg på en buss syns det er fantastisk gøy å dra deg i hestehalen
  • Folk er mer vennlig stemt når du sier du ikke er fra USA
  • Du kan ikke se «Él clasico» på en hvilken som helst bar i Mexico (vi prøvde på et hotell hvor eieren viste seg å være fransk og vi måtte se Paris-Marseille istedet)
  • Reiser du i lavsesongen er det fullt mulig å være mutters alene på to hostel på rad – hvilket betyr 6 senger for seg selv, men også få andre å snakke med
  • King Quality-bussen stopper på Burger King for å fôre deg (helt greit!)
  • De fleste kjente engelske sanger kan lett dubbes til spansk og få en dramatisk effekt
  • Noen ganger er det greit å ikke vite alt – Acapulco i Mexico er visstnok verdens 4. farligste by (og med det i minne skal jeg snart skrive et innlegg om at det  virkelig ikke oppleves slik som turist)

El Salvador

All min generøse tipsing har resultert i noen karmapoeng, jeg fløy ned fra Mexico til Guatemala for 90 dollar. Jeg hoppet rett på en buss til El Salvador, og samme kveld var jeg fremme i El Tunco. Det lille stedet har på få år blitt et surfemekka, noe de lokale heldigvis liker fordi de kan overprise gringoer og eiendommene stiger i verdi. Jeg må bare si at jeg tror de hyggeligste menneskene jeg noen gang har møtt befinner seg her, så hjelpsomme og snille.

Før jeg dro hadde to av mine søte venner litt småbekymret snakket om sikkerhet og skader og diverse. Jeg syns dette var mest morsomt, og tok det ikke altfor seriøst med formaning om at jeg trengte fullt førstehjelpsutstyr. Et par plaster og litt pyrisept holder lenge!
Da vi var i Chachaua i Mexico, husker ikke helt når, jeg tror det kanskje var et par uker siden, klarte jeg å skade fingeren min. Det var mørkt og jeg skulle låse opp en dør. Låsen viste seg å være litt rusten, og mens jeg slet med å åpne døra (låser er virkelig ikke min sterke side) satte noe seg fast under neglen min. Jeg kunne bare konstatere at det gjorde vondt og kanskje blødde, vanskelig å se noe i stummende mørke, så jeg pilte ned til reisefølget mitt som hadde en hodelykt. Han responderte med «oh, shit!», veldig beroligende. Noe metallignende satt fast delvis under neglen min, og det blødde ganske greit. Jeg friket først litt ut, før jeg fant ut at det umulig kunne være så ille. Enkelte hadde litt mer førstehjelpsutstyr enn meg, kremt, og etter litt pirking og klipping fikk jeg ut det meste. Fingeren ble dynket i noe desinfiserende røde greier, og bandasjert. Såret lukket seg fint og nå ser det greit ut.

Men jeg er ikke helt ferdig med beretningene om skader. I går fant jeg en lokal fyr som kunne lære meg å surfe litt. Hadde jeg visst noe som helst om bølger hadde jeg skjønt at det ikke var så bra forhold for nybegynnere. Etter å ha slitt med å komme meg ut og fått brettet i både hodet og kjeven, var jeg mer bestemt enn noensinne på å klare å stå oppreist på dette hersens brettet. Det endte i en forstuet tommel. Igjen ble jeg litt bekymret, det var min kjære venstrehånd som jeg foretrekker å bruke, og nå reiser jeg alene. Etter litt nedising av den godt hovne tommelen, bestemte jeg meg for at øl var den beste medisinen. I dag er den fortsatt hoven, men gjør absolutt ikke så vondt lenger, forhåpentligvis klarer jeg å få sekken på ryggen i morgen.

Planen er å bli et par dager i hovedstaden San Salvador. Jeg møtte jo en svensk jente på flyet ned fra Miami som jobber her frivillig, og det er alltid fint å kjenne noen. Søndag kveld håper jeg at jeg sitter på en buss ned til Nicaragua. Da skal jeg endelig begynne på spanskskole igjen. Det går egentlig ikke så aller verst med spansken (alt er relativt),  i går snakket jeg det nesten hele kvelden og jeg har selvpugget verb i fortid fordi jeg ville kunne fortelle om hva jeg har gjort så langt. Samtidig vil jeg lære enda mer og kanskje bestå den eksamenen som venter på meg hjemme i Norge.

Fortsatt ingen ny kabel til kameraet, kos dere med mobilbilder.
Tar bilder av meg selv


NAMNAMNAM, dyrt, men så godt!


Hei hoven