Bilder fra Mexico

Her er et utvalg bilder fra Mexico. Jeg var nesten en måned i det store landet, hovedsakelig langs vestkysten. Noen steder fikk jeg ikke tatt bilder, som Chacahua, en liten øy med et par hundre innbyggere, med alligatorreservat og svært god boltreplass langs stranda (de eneste som er der er stort sett surfere, og de er jo ute i bølgene).

Klikk på bilder for å få dem større!

Puerto Escondido:

Zihuatanejo:



Guanajuato:

Noen tanker så langt

I dag er det én måned til jeg kommer hjem, og det er så rart. Begrep om tid blir diffust når en reiser og lever det jeg kaller «langt fra hverdagsliv». Det er rart at jeg allerede har reist i over en måned, og samtidig har enda en igjen.

Noe av det beste for meg med å reise er menneskene jeg møter. Min kjære vertsfamilie i Guatemala åpnet opp hjemmet sitt for meg og andre studenter. Det er lett å tenke at de kun gjør det fordi de trenger pengene, det er til en viss grad sant at pengene nok er en viktig inntektskilde, men samtidig har de virkelig tatt meg varmt i mot og snakket med meg under måltidene (responsen var så-som-så, men en kan kommunisere mye uten å egentlig kunne språket). Jeg dro derfra svært takknemlig.

Hos Line har jeg fått hengt med supre mennesker de siste dagene. Spansken har blitt merkbart rusten etter 3 uker på tur med en kiwi, men jeg har kost meg med å høre på, til tider forstå og le på de riktige stedene, og en sjelden gang komme med en kommentar selv. Å hilse med et kyss på kinnet etterfulgt av en klem, uansett om en har møttes før eller ei, har jeg savnet siden Argentina.

Turen så langt har vært fin, men ofte føler jeg meg ekkelt priviligert. Jeg gikk forbi en kvinne som satt på gata og tigget med en baby i armene og gav henne noen pesos. Jeg fikk et takknemlig smil tilbake, vel vitende om at mitt bidrag forandrer ingenting for henne. Det er barn som neppe er eldre enn 6-7 år som selger tyggegummi sent på kvelden og ikke alle behandler dem bra. Line og jeg har snakket om hvor viktig det faktisk er å selv se hvor forskjellige liv folk lever i denne verden. Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for alt jeg har fått sett i løpet av mine snart 23 år. Det setter ting så i perspektiv.

På tirsdag setter jeg meg på et fly ned til Guatemala (latterlig billig flybillett) og busser videre ned til Nicaragua. Kanskje stopper jeg innom El Salvador på veien. Surfing, spansk, kanskje litt yoga, og enda mer møter med spennende mennesker står på planen. Jeg prøver å sette pris på hvert minutt av alt jeg får oppleve her.

Forresten har jeg mistet kabelen til kameraet mitt. Poster derfor bilder jeg har tatt med mobilen. Forhåpentligvis får jeg kjøpt en ny snart.


Den mest energiske hunden jeg har møtt


Vi drakk iskaffe i Emmas hage


En av de største festivalene i Latin-Amerika finnes i Guanajuato. Slitsomt i lengden, men gøy å oppleve!

Rio Nexpa og Guanajuato

Det har blitt ganske mangefull blogging her. Jeg har reist i nesten 3 uker med Julian og bilen hans langs kysten, og ofte har vi vært på så små steder at det ikke var internettilgang.
Etter nærmere 5 dager stuck i en by med lite å by på, var det ok å kunne dra videre. Vi dro til Rio Nexpa, som tok sin tid da vi klarte å kjøre oss fast. I Mexico er det ikke alltid lett å se hva som faktisk er den egentlige veien. Etter halvannen time med mye banning og frustrasjon fra kiwi-en (jeg var vel ikke til så mye hjelp heller), kom en traktor(!) og dro oss opp. Jeg trodde vi ble nødt til å sove ute i villmarken, så takk til traktoren.

Rio Nexpa er et surfemekka, noe som ikke gjør det til et bademekka. Jeg kjempet tappert mot bølgene og våget ikke svømme noe særlig. Endte opp i hengekøya med boka mi og så en ganske ok solnedgang. Natten bød på litt utfordringer da en flaggermus bestemte seg for å holde meg med selskap.

Det begynte å bli på tide for Julian og meg å skille lag. Han skulle kjøre opp til USA, jeg har jo returbillett fra Nicaragua og må nedover igjen. Med Guanajuato som siste felles by ankom vi tirsdag. Guanajuato huser en rekke studenter, deriblant beste Line! Mangel på internett gjorde at jeg ikke hadde fått gitt beskjed, så da vi ankom fant jeg en data og skrev «Hei. Er her nå!» En halvtime senere var blondinene gjenforent. Etter tre uker på reise med et hankjønn hvor vi har snakket med få andre, var det ganske fint å skravle litt på norsk med en av samme kjønn.

Nå bor jeg hos gjestfrie Line og blir her over helga. Deretter blir det fly ned til Nicaragua, og det er på tide å lære litt mer spansk. Heldigvis får jeg litt input nå da hun bor med et titalls andre studenter og alle snakker spansk.


Solnedgang Rio Nexpa

Innlegg skrevet forrige uke

Jeg skrev dette forrige uke, men fikk aldri publisert det, derfor kommer det nå

De siste dagene har blitt tilbrakt i Zihuatanejo, en mellomstor by med ikke så altfor mye å gjøre. Helsa har ikke vært helt på topp med mystiske magesmerter, som etter 3 dager heldigvis begynner å gi slipp.

Etter noen dager på et nokså enkelt hotell med aircondition typ iskald, har en liten oppgradering blitt foretatt. Vi har sjekket inn på et luksushotell (i alle fall i mine øyne, jeg tror ikke jeg har bodd så fint før) med to svømmebasseng og sjøutsikt. Kunne lett blitt her en uke. Luksus med wifi på rommet.

Ettersom jeg ikke har foretatt meg noen store ting de siste dagene, legger jeg heller ved noen bilder fra en av verdens beste surfestrender, Acapulco.

Mexico

Jeg hadde ingen plan for hvor jeg skulle dra på denne turen, annet enn at flyet mitt er fra Nicaragua. Antigua i Guatemala var et fint sted å begynne, men jeg fikk litt nok etter to uker, det ble rett og slett for komfortabelt. Så for å gjøre en lang historie kort er jeg i Mexico med Julian fra New Zealand. Han har bil og to surfebrett, så jeg er ganske fornøyd.
Grunnen til den manglende bloggingen er rett og slett at jeg de siste 3 dagene var på en liten øy, og det var null internettilgang. Iphonen min tok også kvelden før vi kom fram, så jeg har tilbrakt tiden min med å lese, jobbe med brunfargen og ikke bry meg om klokka. Det er så deilig med en avkobling i blant.

Jeg har prøvd å surfe to ganger. Mangler vel både padlemuskler, balanse og timingen, for jeg har enda ikke klart å reise meg opp fra brettet. Men det kommer! Har i alle fall fått noen saftige blåmerker.

Akkurat nå sitter jeg utendørs i ca 28 grader, vi er i Pie de la Cuesta utenfor Acapulco, havet bruser hundre meter unna og jeg har et svømmebasseng i øyekroken. Jeg tilbragte ettermiddagen med å rusle langs stranden og høre på Karpe Diems nye album.

De neste dagene beveger vi oss nordover langs vestkysten og jeg skal etter hvert til Guanjuato og møtte min blondeste venn; Line! Hun studerer der nå og jeg har hørt såpass mye bra om byen at jeg skal prøve å finne en spanskskole og bli der en ukes tid.

Etter det vet jeg ikke, jeg nyter virkelig å bare kunne gjøre det jeg føler for.

Legger ved et bilde av stranden her, skal få lastet opp flere bilder snart. Håper alt er bra hjemme!