Ukeslutt 9

Eveleigh Markets består av to store fabrikker med mye historie å fortelle. Bygget 100 år før jeg ble født, Eveleigh var tidligere Sydney’s største togstasjon og gav jobb til mange, også utenfor Australias grenser. Spesielt for aborginere var det attraktivt fordi det var bedre betalt enn arbeid på landet og deres utholdende arbeidskapasitet var ettertraktet. Det kom mange reisende fra andre deler av Australia for å få jobbe, men arbeidsrettigheter og lik lønn måtte kjempes frem.

Med alle disse nye arbeiderne ble det også utfordringer med bosted. Etter andre verdenskrig var aborginere fremdeles i høy grad diskriminert i Australia og det var vanskelig å bli godkjent som leietakere. Fattige, hvite arbeidsfolk som ville dele hjemmet sitt ble ofte løsningen.

Eveleigh er et symbol på politikk og teknologisk fremgang. Det er en av de tidligste multikulturelle arbeidsplassene i Australia.

Et år før jeg ble født, og 99 år etter at Eveleigh var ferdigbygget, ble stasjonen nedlagt. Jeg dro dit i dag på søndagsmarkedet, uvitende om hvor mye historie jeg pustet inn. Forrige semester bodde jeg ti minutter unna.

Det er i dag teater og restaurant i lokalene, og det ser slik ut:

Untitled-123

Untitled-124

Restauranten er delvis utendørs og skal definitivt besøkes når det blir litt varmere.

Translation:
Eveleigh markets was once the biggest railway workshop in Sydney. Employing thousands of people, many of them not from Australia, it is a piece of political history. Today it houses a Sunday market, a restaurant and a theatre. I had no idea how much history I was breathing in when I visited this place today. 

Ukeslutt 8

Jeg har bare én uke igjen av skolen og det har vært temmelig stressende dager. Det er viktig å få slappet av og jeg tok lørdagen fri (og merket hvor sliten jeg var), men jeg har ikke tid til å slappe av de siste dagene. Har virkelig følt presset, radiolæreren min sa jeg måtte være mindre streng med meg selv, haha. Jeg prøver på det, men samtidig føler jeg at jo bedre jeg får gjort ting her, jo større sjanser har jeg for å få en jobb. Tingene jeg produserer her er jo faktisk CV-en min når jeg er ferdig.

Tirsdag var jeg febersyk, men hadde kveldsforelsning jeg kom meg på hvor jeg innså jeg hadde 6 dager på å få skrevet den siste repotasjen og jeg hadde ikke en gang tenkt ut en idé til. Visste ikke hvor jeg skulle begynne i tillegg til at jeg ikke hadde fått tak i noen til radiopakken jeg holder på med.
Jeg vet jeg kommer i mål med fem dager til, men jeg skulle virkelig ønske jeg hadde mer energi til å gjøre de siste tingene så bra som mulig. Typisk nok teller de rundt 40% hver (forskjellige fag) og siden jeg vipper mot toppen karaktermessig er det veldig frustrerende å føle det ikke er nok tid til å strekke seg dit. Jeg kunne aldri forestille meg hvor mye arbeid det var mulig å ha på et semester, 18 innleveringer/presentasjoner hvor 12 av dem teller på endelig karakter (og de andre må en bestå). Er utrolig glad jeg har klart meg uten jobb selv om det har vært utfordrende.

Men jeg har vært sosial og. Koselig middag med Lena og øl med Ingeborg + en sen lunsj med Ingeborg og Gabriela, veldig hyggelig. Som vanlig var det rare mennesker på ferde da vi var ute. Så en voksen mann hoppe bortover veien som en kanin, nok sagt.

vscocam77
Det har vært mye tåke og regn denne uken

vscocam79
Radioutstyret som sviktet da det gjaldt som mest (det gikk bra til slutt, men under intervjuet var jeg skråsikker på at det ikke tok opp)

vscocam80
Fantastisk lysfestival i Sydney, mange bygninger som dette

Nå tror jeg det blir litt bloggestopp frem til jeg er ferdig med de siste tingene!

Ukeslutt 6

Min uke begynte 18. mai med lange timer på medielaben for å redigere radiointervjuet. Det tar fryktelig lang tid når en ikke er vant med programvaren, men tror at det går mye fortere neste gang (som blir i løpet av denne og neste uke, skal ha to intervjuer i en radiopakke).

Som vanlig fløy dagene av gårde med essayskriving, trening og middag spist etter klokka åtte. Jeg har hatt en presentasjon det var deilig å bli ferdig med (klarte og å komme tjue minutter for sent fordi jeg ikke visste hvor bygning 5 var), sloss mot regnet, løpt noen kilometer på mølla og vært på Sydney Writer’s festival!
Sistnevnte var ukas høydepunkt, jeg fikk høre Knausgård snakke om Min Kamp og han både leste høyt og delte tanker rundt mental helse. Merket at australierne var ganske fascinert av hele bokprosjektet hans. Skolen min har hatt et prosjekt derfra og du kan lese mitt bidrag her. Kanskje ikke så interessant for nordmenn som har kjent til Knausgård i mange år, det er jo rettet mot australiere.

Noe annet hysterisk morsomt var at det var selvfølgelig ganske mange norske på det foredraget. Jeg har begynt å kle meg ganske pent når jeg drar på «oppdrag» eller hva jeg skal kalle det, litt fordi jeg er forholdsvis ung og føler jeg får mer respekt av andre når jeg er kledd respektabelt (det er jo en viss kleskode her i forhold til uformelle Norge) og mye fordi jeg føler meg mye bedre når jeg ser ut som jeg bryr meg om hvordan jeg presenterer meg selv. Haha, dette hørtes flott og fint ut.
Uansett så var de norske damene ganske typisk norsk avslappet kledd, det var jo lørdags morgen. Da jeg var på toalettet og vasket hendene så en av damene litt på meg, snudde seg til venninnen sin og sa «Det er litt sånn typisk litteratur-kleskode her, jeg burde kanskje ha kledd meg litt finere». Hahaha, det er så rart å føle seg formell og profesjonell samtidig som jeg føler meg så ung og amatør.

Bildene denne uka er litt preget av bussturene mine, har jo ikke fått vært sosial i det hele tatt.

vscocam68
17. mai middagen

vscocam71
Mutters alene på medielaben

vscocam76
Busstur! Midt på dagen er det opp mot 20 grader, men på ettermiddagen nærmere 10.

vscocam69
Litt fint vær fra bussetet

vscocam70
Mye regn denne uka

Selv om jeg har jobbet store deler av denne helga har jeg klart å roe det litt ned og føler meg klar for en ny uke. Bare to uker igjen, fire innleveringer står mellom meg og vinterferien (sprøtt å få vinterferie i juni).

Ukeslutt 5

Lærerne på skolen min snakker ganske fra levra, de har jo tross alt vært journalister lenger enn jeg har levd og gidder ikke pakke ting inn. Radiolæreren vår har vært ganske så ærlig om ting og det har faktisk vært slitsomt å aldri føle idéen en sitter med er bra nok. Vår første oppgave var å lage et 3 minuters nyhetsinnslag om en aktuell nyhet. Når jeg sier aktuell nyhet betyr det at vi må finne noe aktuelt og finne en å snakke med som kan fortelle oss noe nytt. Og det viste seg å ikke være så lett. Fristen er i morgen og da jeg satt i timen på onsdag kunne jeg ikke forstå hvordan dette skulle skje på mindre enn en uke (vi må jo redigere i etterkant og jeg har aldri gjort dette før).

Det ble til at jeg fikk tak i generalsekretæren i fagforeningen for høyere utdannelse og fikk henne til å kommentere en protest de hadde et par dager før i forhold til budsjettet regjeringen la frem. Fikk spurt om et par ting jeg ikke hadde sett i mediene og brukte så HELE helga på å redigere det ned til 3 minutter med så knirkefrie overganger som jeg klarte å få til (å kutte midt i en setning og sakse det inn i en annen uten at en hører det er klippet er ikke lett). Jeg håper virkelig læreren min syns det er aktuelt nok til å ikke stryke meg, til nå har hun ikke vært fornøyd med en eneste idé over 30 elever har presentert for henne. Og det verste er at jeg må finne en ny sak som skal leveres om to uker og jeg har så mye annet som skal inn før det. 18 innleveringer/presentasjoner på 14 uker, og norske arbeidsgivere tror Australia er et lett sted å få graden sin?

Men uansett, intervjuet ble overstått torsdag og jeg ville feire 17. mai fredag, så da ble det fri! Tog i Sydneys hovedgate eskortert av politiet, fin korpsmusikk, middag og vin med ANSA på kvelden. Det føltes egentlig ikke helt som 17. mai, men.

Heldigvis er det «Sydney Writer’s festival» denne uka! Ingen andre enn Knausgård skal snakke, til og med to ganger fordi den første eventen ble utsolgt. Det gleder jeg meg til, selv om jeg selvfølgelig har en skoleoppgave relatert til dette og så tror jeg at jeg skal klare å kose meg.

17. mai:

Untitled-117
Korpset spilte nasjonalsangen i Hyde park

Untitled-114
Fint høstvær

Untitled-115

Untitled-116
Å bli eskortert av politiet var ganske gøy

Ukeslutt 4

Haha, for en unyttig uke. Da tv-prosjektet endelig ble levert inn, var jeg så ferdig. Etter en fin helg uten skole ble det ikke så mye mer skole denne uka. Har gått på forelesninger og trent en del og ellers har jeg ruslet mye rundt og hørt på radio. Det er jo forsåvidt skolerelatert, men jeg har enda ikke gjort det jeg skulle ha gjort; å finne noen å intervjue.

Tror uansett denne late uka var fryktelig smart, for jeg har merket hvor sliten jeg har vært. I dag var jeg på skolen fra 3 til halv 5, haha. Jeg har fire undervisningsuker igjen(!), noe som er helt utrolig. Det føles som jeg nettopp begynte! Og at jeg nettopp var på visninger for å finne et sted å bo. De neste fire ukene blir nok ekstremt hektisk med to radiointervjuer, en presentasjon, en nyhetsrepotasje, en rapport fra Sydney Writer’s festival og hovedessay i journaliststudier. Godt jeg har fått ladet opp i alle fall. Det er jo utrolig viktig å ikke bare jobbe og bruke hodet hele tiden.

I går dro jeg ut til Darling Harbour (ála Aker Brygge) med Ingeborg og Gabriela, drakk en god og dyr drink og i dag skal jeg prøve å få strukturert planene for uka. Det er jo 17. mai på fredag, og jeg tror faktisk feiringen her nede blir mye større enn feiringen jeg har gjort hjemme de siste årene (eksamenstid, utenlands, og en mulighet til å slappe av når en jobber fulltid). Skal på middag med ANSA og deretter en heidundrandes fest. Så før den tid må jeg få gjort litt skoleting.


Fine høst-Sydney! Jeg husker ikke sist det regnet, hvordan går det i Bergen dere?

Ukeslutt 3

Endelig er tv-prosjektet levert inn og vi har begynt med radio. Første time fikk vi utstyret og ble bedt om å løpe ut og snakke med folk. Det gikk greit og det er deilig med noe nytt, ikke minst veier utstyret bare et par kilo i motsetning til filmkameraet med tripod og boom pole som tilsammen veier nærmere 15 kg.

Forrige mandag var jeg på SBS, en av de største tv-kanalene i Australia for å være publikum på et program. Veldig artig, spesielt når det temaet var Aborginere, hvordan de blir fremstilt i mediene og hvem som burde dekke saker om dem. Ante ikke hvor fæl historien deres egentlig var før jeg kom hit, og at de fremdeles blir diskriminert og har mye lavere gjennomsnittsalder enn andre australiere er jo bare kjempetrist.

Ellers har jeg vært på pressekonferanse som var utrolig slitsom, han som snakket var ikke et mediemenneske og for hvert spørsmål som ble stilt rodde han seg lenger ut med vage og utydelige svar. Klassen hadde i alle fall litt å le av etterpå, det var kanskje den verste pressekonferansen vi kunne vært på og det var for de fleste den første og.

Lørdag hadde jeg det kjempegøy ute på byen, har ikke vært ute her på sikkert et par måneder. Traff igjen Jeannie jeg møtte første dagen min på UTS, dessverre går hun på et annet campus som ligger et par mil unna byen, derfor får vi ikke sett hverandre på skolen. Har nok en gang konstatert at det er så utrolig mye rare mennesker her, men det gjør jo sitt for å holde underholdningen oppe. Ingeborg og jeg gikk en lengre tur på søndagen hvor vi fikk trimmet lattermusklene.

Denne uka har jeg bare tre dager med undervisning og jeg får faktisk en pustepause fra lange dager, tror det trengs. Begynte uka med en god løpeøkt og skal prøve å gjøre litt andre ting enn å bare lese og sitte innendørs, været er jo så fint nå som det er litt kaldere. Må få hørt en del australsk radio ettersom jeg ikke kan noe om det og det kan en jo gjøre hvor som helst med en iPhone på lur. Tror dette blir en bra uke!

vscocam61
På vei til SBS, nettopp fått en kaffedose, derav så fornøyd

vscocam62
My hood, liker godt de lave husene

vscocam63
Etter fire forsøk hvor en fyr kun klarte å ta bilde av fingeren sin, knipset han dette

vscocam64
Høsten er her